Jeg er nå midt inne i midt dypdykk i Lars von Triers filmkatalog, og blir slått tilbake i godstolen gang etter gang. Det eneste trygge jeg har er rødvinsglasset, når von Trier åpner sinnet sitt og bretter jævelskapen over lerretet.
…og nå kommer voddler. Det er som spotify, bare at musikken er byttet ut med film. Spennende og se hvordan dette blir. Jeg gleder meg som en unge hvertfall.
Det er merkelig hvordan alle kjærlighetssanger plutselig blir meningsfulle når man er forelsket. Selv de mest klisjéefylte låtene står som sannheten selv, og virker ikke lenger dumme eller banale. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det var Cecilie Rommetveit som skrev så fint i en artikkel, at kjærlighetssangene, uansett hvor banale og klisjéfylte de er, så kan vi alle kjenne oss igjen i dem. Kjærligheten er jo tross alt vår tids største klisjée. Den har blitt skrevet og sunget om, om og om igjen. Uten alle disse uttrykkene, hadde vi da hatt det samme oppfatning av hva kjærlighet er? Jeg vet ikke. Uttrykket kommer jo fra mennesker, samtidig som det gir inntrykk på andre mennesker. Det er en sirkel jeg ikke helt klarer å gjøre rund, eller i det hele tatt se klart. Jeg liker godt det Røssaak skriver om Moulin Rouge! (Luhrman 2001); det Christian og Satin ikke vet om kjærlighet, det vet musikken. I vår tekstlige overmettede verden er det nok sant… Temmelig fint er det egentlig, at kunsten har svar, uansett hvor illusjonistisk det måtte være.
Jeg har ikke blitt brun, siden jeg jobber inne hele tiden. Jeg har fått fire myggstikk på leggen, men har bare klødd opp et av dem. Jeg har spist iskrem, men ikke saftis. Jeg har grilla fire dager på rad, på engangsgrill. Jeg har ikke bada, men har hatt vannkrig med meg selv på laben. Jeg har rufsetufsehuldra-hår, fordi det minner meg om havet. Jeg har gått masse barbeint i graset, og tar bare på meg noe på føttene om det er slippers med fine farger.
Mine to yndlingsbæringer, mine to (tidligere) klassekamerater og to av mine aller beste venner, Sebastian og Magnus, har i dag bursdag. Superduoen fra Bærums Verk begynner og dra på åra; Gratulerer så masse med 24-årsdagen
Takk for uendelig mange latterkramper, klemmer, øl, becherovka-stunder, kinoturer, gatenachspiel, fester og generelt fine stunder. Dere er herlige!
Topp 5-kinofilmer-Anja-gleder-seg-til-i-tilfeldig-rekkefølge:
1. Alice in Wonderland (Burton, 2010)
2. Harry Potter and the Half-Blood Prince (Yates, 2009)
3. Inglorious basterds (Tarantino, 2009)
4. Shutter Island (Scorsese, 2009)
5. Somewhere (Coppola, 2010)
Store deler av hver sommer, trasker jeg her ca. 08.58. Tradisjonen tro er jeg fotolabsjef (mrk. selvutnevnt) og klonedronning også i år… Selvom jeg ofte er veldig trøtt når jeg lusker bortover mot arbeidet, så liker jeg det veldig godt. Den fine lille byen min, er ekstra bra en tidlig sommermorgen. Sola skinner, også lukter det så godt av alle blomstene og gresset og asfalten og fra bakeriet på hjørnet der Løkkegata og Storgata møtes.. De gamle vennene sitter utenfor bakeriet og sladrer over frokost og kaffe, og på andre siden nyter snekkerne solen med en røyk i munnviken. Bortover storgata, kan jeg slentre bortover og smile i ro og fred, mens alle butikkene gjør seg klare til det begynner å yre av liv….
Ikveld, når jeg satt alene hjemme i min nesten utflytningsklare og dermed litt triste leilighet, og faktisk var litt molefunken, kom mine to flotte Ida´er med prestekrager til meg! Så fine, sommerlige blomster.. Ida´ene og blomstene var tydeligvis en god medisin, for nå smiler jeg stort igjen. Takk
