Husmora vår, Tiril, inviterte til lunsj og film i dag. Vi fikk erfare at demokratiet fungerte, og ble enige om Scorceses flotte The Departed! Det var riktig så stas, og det var godt å se den engang til. Det var litt lettere denne gangen. Ikke så forvirrende. Det skal sies at jeg ikke har alt helt klart for meg, men det gjør ikke noe. Den er uansett knall! Sammen med fine mennesker, muffins og lovehearts, var det en finfin midtdagsaktivititet! 
Jack Nicholson holder skuespillernivået så høyt på sine eldre dager, at jeg ikke kan annet enn å smile. Og Leonardo da. Jeg blir (nesten) målløs. Soundtracket setter prikken over i´en; Stones, Lennon og Pink Floyd! (dog ikke originalversjon, men men) Hva mer skal en ung filmpike be om?
Jack Nicholson: “Jeez, she fell funny”
